Det finnes flere typer stev; gammelstev, nystev og slåttestev. Et stev er gjerne på fire verselinjer med enderim. Hvordan stevene er satt sammen (formen) forteller hvilken type stev det dreier seg om. Verselinjene går i en fast rytme, og kvederen markerer av og til rytmen ved tramping. Denne måten å synge på ble benyttet når flere var samlet.
Folk sang stev til hverandre og svarte hverandre. Ofte var det tevlinger om hvem som kunne kvede best. En god kveder kunne finne på en tekst der og da. Sangerne kunne finne på ganske frekke karakteristikker av hverandre. De kunne også finne eksisterende tekster som passet inn i sammenhengen. Ennå i dag kan en av og til oppleve slike spontanstev når flere kvedere møtes.
Et kjent stev-vers er "Hanen stend'e på stabburshella". Melodien vi bruker i våre dager er komponert av Eilef Gulbranson (f. 1897), men selve stevet er gammelt.
I gamlestevene rimer fjerde linje på andre linje, se for eksempel "Den gamle stevtonen" og "Gamlestevet". Disse diktene regnes for å være den eldste formen for enderimsdikting i Norge. "Gamlestevet" og "Draumekvædet" som du finner nedenfor er nær beslektet i tid og alder og går helt tilbake til 1100-tallet.
Nystev er laget slik at andre linje rimer på første og den fjerde linja rimer på den tredje. Nystevene kom først etter Reformasjonen. Det finnes ca 40 nystevmelodier.
Slåttestev er knyttet til slåttemusikken, og har springer, halling eller valsetakt.
Når vi synger stev kan vi legge sangen "frem" i vokalapparatet. Ofte synges det på konsonanter like mye som vokaler. Denne syngemåten kan høres litt "nasal" ut når man sammenligner med klassisk "skolert" syngemåte. Det er også vanlig å ornamentere melodiene med "krudler" eller triller, når man synger folketoner. Det er innholdet i kvedet som skal formidles.Teksten tilpasses tonen.
Gamlestevet er bygget som en 4-linja kjempevise, men har ikke omkved. 1. og 3. linje har fire trykk-stavelser, mens 2. og 4. har tre.
Eg gjekk me ut ein sumarmorgon
sill vega dei bjønnin grå,
men såra te blo's så beini skein,
med nauo eg heim-te kom.
Sill vega= skulle felle gråbjørn Han som forteller traff på en bjørn, og han ble skadet så hardt at det var med nød og neppe han kom seg hjem. Han ble såra til blods slik at knoklene syntes.
Draumkvæde
1. Vil du meg ly'e, eg kveda kan om eikvan nytan drengen,
alt om'n Olav Åsteson, som heve sovi så lenge.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
2. Han la seg ne' om jol-eftan, og sterkan svevnen fekk,
vakna'kje før om trettandagen, då folket åt kyrkja gjekk.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
3. Han vakna'kje før om trettandagen, då soli rann i lie,
då sala han ut sin flottan folen, han ville åt kyrkja rie.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
4. Presten stend'e for altaret og les opp lestene lange,
Olav set seg i kjyrkjedøri og tel'e draumane mange.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
5. Eg la meg ne' om joleftan og sterkan svevn eg fekk,
vakna'kje før om trettandagen, då folket åt kyrkja gjekk.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
6. Eg hev vori meg opp med sky og nedatt med havet svarte.
Det som vil mitt fotspor fylle, han lær'kje av bliom hjarte.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
7. Kjem eg meg åt Gjallarbrui, ho heng'e så hågt i vinde;
ho er 'oll med gullet slegi, og saum i kvorjom tinde.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
8. Så kom eg meg åt vatni dei, der isane brunne blå,
Gud skat det i hugen min: eg vende meg derifrå.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
9. Så tok eg av på vetterstig alt på mi høgre hond,
der såg eg meg til Paradis, det lyser over vene lond.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
10.Gamle menner og unge, dei gjev'e etter gaum'e,
Det var han Olav Åsteson, no hev han talt sine draume.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
Her hører vi om Olav som faller i en lang søvn på julaften. Han våkner 13-dag jul og drar til kirka, der han forteller alle om drømmene sine, der han har vært i himmel og hav, og sett Paradis.
Melodien veksler mellom 3/4 og 2/4takt. Det finnes ca. 52 vers, her er det tatt med 10.
Slik går vers 1-4 og vers 10:
med følgende omkved vers 1-4:
Så endres toneart og taktart fra vers 5 til og med 7:
- og det er nytt omkved med 2/4 takt:
Vers 8 og 9 har ny melodi i 2/4 takt:
Den gamle stevtonen - et visdomsstev
Melodien
(i D-dur)
Sang
Der stend ei bjørk i Bjålandstunet,
er runni upp or roto,
og den som tore stevjast me meg,
må spenne imot med foto.
Gauken er grå, han gjel um våre
og ljoe ber fram ivi heie;
det er ikkje godt å gilja den møy,
som allstødt svarar med vreie.
Gauken er grå, han gjel um våre
og ljoe ber fram med lie,
det er fulla godt å gilja den møy,
som allstødt svarar med blie.
Ingen fuglen flyge så hågt
som grågåsi med sine ungar,
og ingen ormen stinge so sårt
som falske mannetunga.
Spangebelte og krusa hår,
det vert so mykje meti;
men kvardagsgagnet og ordi snille,
det vert so lenge gjeti.
Her priser kvedaren snille ord fra blide jenter. Det er mer verdifullt enn pynt og krøllete hår. Men kanskje har den jenta som er sur og vrang opplevd utro gutter?
Hanen stend'e på burshella og andre gamle stev
Melodien her er komponert av Eilef Gulbranson (f. 1897)
Hanen stend'e på burshella,
og bonden gjev'e honom konn,
rakkjen skvakkar i bakko nord,
og hjuringen blæs i honn.
Hjuringen sit på bergje,
ser imote sol,
så gleder han seg åt kveldi
som bonni gjer imot jol.
Kalde graut og geiteskyr
det er hjuringens rett,
men nær han kjem i støylsbardi,
då hjalar han så lett.
Heim kjem drengjin' av heido,
der hava dei leggji lengje.
"Statt upp, Guro, tapp i trøys
fyr tøtte og mode drengjir".
Hurdi nurkar i kaldan jønne,
og joklane heng i kring,
eg totte lenger den vetternotti
enn halve alderen min.
Det er vel så kaldt i Island,
Gud veit vel deires naud;
kalven klakar i kvike kjyra
og gryta med ho saud.
Austan rek'e, skyi skjek'e,
og den kalde mjølli driv;
betre var det heime vera,
skjemte seg med sitt viv.
Betre var det heime vera
skjemte seg med sin hest,
hell å vera i ULÅ-vade
når det blæs av nordvest.
-- Overdrivelser og spissformuleringer er vanlig i stevene. -Når det er kaldt, er det jammen så kaldt at stakkars kalven fryser til is i magen til kua før den blir født!
Flere stev-vers kan du finne i "Norske Folkeviser"
Et utvalg ved Reidar Th. Christiansen 1957. Bergen: J.W. Eides forlag
Nystev 1
Til lags åt alle kan ingjen gjera
det er no gamalt og vil so vera
eg tykkjer stødt at det høver best
å hjelpa den som det trengjer mest.
Ivar Aasen har skrevet dette nystevet. Nystev regnes som en yngre form av kveding, antakelig dukket denne typen kvad opp fra rundt år 1700. Denne stevtypen er enda fastere i versrytmen en gamlestevet, og de fire linjene rimer parvis: A-A-b-b.
Nystev 2
[ invalid file: den dag kjem aldri.mp3 ]
Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for om eg sover, eg om deg drøymer.
Om natt og dag er du like nær,
og best eg ser deg når mørkt det er,
og best eg ser deg når mørkt det er.
A. O. Vinje (1818-70)
Nystev 3
Stevtone - Å vil du hava meg til å kveda
Å vil du hava meg til å kveda
Det skal eg gjera med hjartans gleda
og eg skal kveda så vent for deg,
at du skal gløyma deg sjølv og meg
at du skal gløyma deg sjølv og meg.
Har du´kje hoppa, så hoppa du vel no,
var du´kje galen, så flaug du´kje so,
har du´kje vore i Hjartdal på Tho,
sulla, lulla, lulla-dio ... (etter hallingen Hopparen].
Slåttestev er kortere eller lengre stubber diktet på slåttemelodier. Her blir rytmen formet av slåtten.
Stev
Folk sang stev til hverandre og svarte hverandre. Ofte var det tevlinger om hvem som kunne kvede best. En god kveder kunne finne på en tekst der og da. Sangerne kunne finne på ganske frekke karakteristikker av hverandre. De kunne også finne eksisterende tekster som passet inn i sammenhengen. Ennå i dag kan en av og til oppleve slike spontanstev når flere kvedere møtes.
Et kjent stev-vers er "Hanen stend'e på stabburshella". Melodien vi bruker i våre dager er komponert av Eilef Gulbranson (f. 1897), men selve stevet er gammelt.
I gamlestevene rimer fjerde linje på andre linje, se for eksempel "Den gamle stevtonen" og "Gamlestevet". Disse diktene regnes for å være den eldste formen for enderimsdikting i Norge. "Gamlestevet" og "Draumekvædet" som du finner nedenfor er nær beslektet i tid og alder og går helt tilbake til 1100-tallet.
Nystev er laget slik at andre linje rimer på første og den fjerde linja rimer på den tredje. Nystevene kom først etter Reformasjonen. Det finnes ca 40 nystevmelodier.
Slåttestev er knyttet til slåttemusikken, og har springer, halling eller valsetakt.
Når vi synger stev kan vi legge sangen "frem" i vokalapparatet. Ofte synges det på konsonanter like mye som vokaler. Denne syngemåten kan høres litt "nasal" ut når man sammenligner med klassisk "skolert" syngemåte. Det er også vanlig å ornamentere melodiene med "krudler" eller triller, når man synger folketoner. Det er innholdet i kvedet som skal formidles.Teksten tilpasses tonen.
For andre stev, se Stevdatabasen:http://www.agderfolk.no/nystevsok.php
Gamlestevet
Gamlestevet er bygget som en 4-linja kjempevise, men har ikke omkved. 1. og 3. linje har fire trykk-stavelser, mens 2. og 4. har tre.
Eg gjekk me ut ein sumarmorgon
sill vega dei bjønnin grå,
men såra te blo's så beini skein,
med nauo eg heim-te kom.
Sill vega= skulle felle gråbjørn
Han som forteller traff på en bjørn, og han ble skadet så hardt at det var med nød og neppe han kom seg hjem. Han ble såra til blods slik at knoklene syntes.
Draumkvæde
1. Vil du meg ly'e, eg kveda kan om eikvan nytan drengen,
alt om'n Olav Åsteson, som heve sovi så lenge.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
2. Han la seg ne' om jol-eftan, og sterkan svevnen fekk,
vakna'kje før om trettandagen, då folket åt kyrkja gjekk.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
3. Han vakna'kje før om trettandagen, då soli rann i lie,
då sala han ut sin flottan folen, han ville åt kyrkja rie.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
4. Presten stend'e for altaret og les opp lestene lange,
Olav set seg i kjyrkjedøri og tel'e draumane mange.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
5. Eg la meg ne' om joleftan og sterkan svevn eg fekk,
vakna'kje før om trettandagen, då folket åt kyrkja gjekk.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
6. Eg hev vori meg opp med sky og nedatt med havet svarte.
Det som vil mitt fotspor fylle, han lær'kje av bliom hjarte.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
7. Kjem eg meg åt Gjallarbrui, ho heng'e så hågt i vinde;
ho er 'oll med gullet slegi, og saum i kvorjom tinde.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
8. Så kom eg meg åt vatni dei, der isane brunne blå,
Gud skat det i hugen min: eg vende meg derifrå.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
9. Så tok eg av på vetterstig alt på mi høgre hond,
der såg eg meg til Paradis, det lyser over vene lond.
-For månen skin'e og vegene falle så vi'e.
10.Gamle menner og unge, dei gjev'e etter gaum'e,
Det var han Olav Åsteson, no hev han talt sine draume.
- Og det var Olav Åsteson, som heve sove så lenge.
Her hører vi om Olav som faller i en lang søvn på julaften. Han våkner 13-dag jul og drar til kirka, der han forteller alle om drømmene sine, der han har vært i himmel og hav, og sett Paradis.
Melodien veksler mellom 3/4 og 2/4takt. Det finnes ca. 52 vers, her er det tatt med 10.
Slik går vers 1-4 og vers 10:
Den gamle stevtonen - et visdomsstev
Melodien
(i D-dur)
Sang
Der stend ei bjørk i Bjålandstunet,
er runni upp or roto,
og den som tore stevjast me meg,
må spenne imot med foto.
Gauken er grå, han gjel um våre
og ljoe ber fram ivi heie;
det er ikkje godt å gilja den møy,
som allstødt svarar med vreie.
Gauken er grå, han gjel um våre
og ljoe ber fram med lie,
det er fulla godt å gilja den møy,
som allstødt svarar med blie.
Ingen fuglen flyge så hågt
som grågåsi med sine ungar,
og ingen ormen stinge so sårt
som falske mannetunga.
Spangebelte og krusa hår,
det vert so mykje meti;
men kvardagsgagnet og ordi snille,
det vert so lenge gjeti.
Her priser kvedaren snille ord fra blide jenter. Det er mer verdifullt enn pynt og krøllete hår.
Men kanskje har den jenta som er sur og vrang opplevd utro gutter?
Hanen stend'e på burshella og andre gamle stev
Hanen stend'e på burshella,
og bonden gjev'e honom konn,
rakkjen skvakkar i bakko nord,
og hjuringen blæs i honn.
Hjuringen sit på bergje,
ser imote sol,
så gleder han seg åt kveldi
som bonni gjer imot jol.
Kalde graut og geiteskyr
det er hjuringens rett,
men nær han kjem i støylsbardi,
då hjalar han så lett.
Heim kjem drengjin' av heido,
der hava dei leggji lengje.
"Statt upp, Guro, tapp i trøys
fyr tøtte og mode drengjir".
Hurdi nurkar i kaldan jønne,
og joklane heng i kring,
eg totte lenger den vetternotti
enn halve alderen min.
Det er vel så kaldt i Island,
Gud veit vel deires naud;
kalven klakar i kvike kjyra
og gryta med ho saud.
Austan rek'e, skyi skjek'e,
og den kalde mjølli driv;
betre var det heime vera,
skjemte seg med sitt viv.
Betre var det heime vera
skjemte seg med sin hest,
hell å vera i ULÅ-vade
når det blæs av nordvest.
--
Overdrivelser og spissformuleringer er vanlig i stevene. - Når det er kaldt, er det jammen så kaldt at stakkars kalven fryser til is i magen til kua før den blir født!
Flere stev-vers kan du finne i "Norske Folkeviser"
Et utvalg ved Reidar Th. Christiansen 1957. Bergen: J.W. Eides forlag
Nystev 1
Til lags åt alle kan ingjen gjera
det er no gamalt og vil so vera
eg tykkjer stødt at det høver best
å hjelpa den som det trengjer mest.
Ivar Aasen har skrevet dette nystevet. Nystev regnes som en yngre form av kveding, antakelig dukket denne typen kvad opp fra rundt år 1700.
Denne stevtypen er enda fastere i versrytmen en gamlestevet, og de fire linjene rimer parvis: A-A-b-b.
Nystev 2
Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for om eg sover, eg om deg drøymer.
Om natt og dag er du like nær,
og best eg ser deg når mørkt det er,
og best eg ser deg når mørkt det er.
A. O. Vinje (1818-70)
Nystev 3
Stevtone - Å vil du hava meg til å kveda
Å vil du hava meg til å kveda
Det skal eg gjera med hjartans gleda
og eg skal kveda så vent for deg,
at du skal gløyma deg sjølv og meg
at du skal gløyma deg sjølv og meg.
Slåttestev
Har du´kje hoppa, så hoppa du vel no,
var du´kje galen, så flaug du´kje so,
har du´kje vore i Hjartdal på Tho,
sulla, lulla, lulla-dio ... (etter hallingen Hopparen].
Slåttestev er kortere eller lengre stubber diktet på slåttemelodier. Her blir rytmen formet av slåtten.
Ressurser
Stevdatabasen:
http://www.austagderfk.no/Tjenester-og-fagfelt/Regional-utvikling1/Kulturminnevern/Nyheter-kulutrminnevern/Februar-Stevdatabasen/
Her kan du lese mer om stev og lytte til folketoner:
http://hsh1.hveem.no/folketonar/minilex.php#slattestev
http://no.wikipedia.org/wiki/Stev
Agder folkemusikkarkiv har en database med stev: http://www.folkemusikkarkivet.net/agder/index.html